Det skal koste noe å bryte loven. Hvorfor gjelder ikke det for staten selv?

Massiv systemsvikt og hyppige lovbrudd.

Det er viktige stikkord for rapporten riksrevisor Per-Kristian Foss nå har overlevert Stortinget. For første gang har nasjonalforsamlingens eget kontrollorgan systematisk gjennomgått hvordan departementer og statlige virksomheter praktiserer lovpålagt innsyn og ryddig arkivering.


Redsel for åpenhet

Fasiten er like klar som avslørende:

I det norske byråkratiet er det en «kultur for forsiktighet og en redsel for åpenhet», for å låne riksrevisorens egne formuleringer. I departementene er man lite opptatt av å følge offentlighetslovens intensjon, men desto dyktigere til å omgå loven for å skjule ubehagelige saker fra innsyn.

For det er borgernes rett til å kikke staten i kortene dette dreier seg om. En forutsetning for et ekte demokrati. Og en grunnsten i et tillitssamfunn. Derfor er offentlighetsloven så viktig både for folk flest og for den offentlige samtalen. Og derfor er det dypt problematisk at landets fremste byråkrater nå avsløres som serielovbrytere.

«Vi skryter av offentlighetsloven, men lever ikke opp til den», sa Per-Kristian Foss. Staten er rett og slett ikke til å stole på, skal vi tro Riksrevisjonen.

Og det kan vi dessverre gjøre.

Les mer i Aftenposten

Kopirett © 2020 Koordinatoren. Alle rettigheter reservert.
På nett siden 17. november 1998. Ansvarlig: Liv Wenger