nedbrytingstid

Plast i havet er et økende globalt problem. Plastforsøpling skader marint plante- og dyreliv og forringer kystområdene og naturen. I tillegg er det økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Status

Havsøppel er definert som bearbeidete, prosesserte faste stoffer som slippes ut, kastes eller forlates i havet eller kystsonen. Havsøppel kan bestå av plast, bearbeidet trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler, papir og annet. Langs strendene utgjør plastsøppel den største andelen, men tauverk, fiber, metall og glass registreres også hyppig.

Plast finnes overalt i Svalbardområdet. Det er plast og strandsøppel på de fleste strender rundt Svalbard. Det er også funnet plast på dyphavet mellom Grønland og Svalbard, og i sjøen og på bunnen i Barentshavet.

Anslaget ligger på ca. 194 søppelobjekter per km2. Den samlede vekten anslås til å være 79 000 tonn hvorav det meste er plast.

Effekter

Plastforsøpling skader marint plante- og dyreliv og forringer kystområdene og naturen. I tillegg er det økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Effekter på marint dyreliv

Plast er særlig er skadelig for sjøfugl som beiter på havoverflaten og forveksler plast med mat. Resultatet er innvendige skader, blokkeringer av fordøyelsessystemet og en falsk følelse av metthet. Det kan også være dødelig – spesielt hvis plasten forhindrer opptak av væske og næring. Miljøgifter i sjøvannet kan absorberes og overføres til dyret som har spist det. Da vil kjemikaliene kunne bli tatt opp av dyret og bidra til forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter.

Les mer hos Norsk Polarinstitutt

Norsk natur forsvinner – bit for bit. Uten at vi har nok oversikt over ødeleggelsene, varsler flere eksperter.

Koronaviruset satte global ødeleggelse av natur og dyrs leveområder på dagsordenen. Blikket ble skjerpet mot Asias håndtering av ville dyr. Men hvordan steller vi med norsk natur?

Kanskje ikke så bra som vi tror, ifølge eksperter NRK har snakket med.

– Vi mangler oversikt og kontroll med summen av all inngripen i norsk natur, sier Christian Steel, biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.

Professor Vigdis Vandvik (UiB) bidrar faglig i det internasjonale Naturpanelet. Hun er tydelig på konsekvensene:

– Vi risikerer å beslutte i blinde og tape masse naturverdier vi ikke vet om, sier hun.

Den store, stygge ulven kalles «arealendringer».

Vi spiser opp naturen

For ni av ti truede planter og dyrearter påvirker og truer vår fysiske inngripen aller mest. Hver femte art er rødlistet. Norsk natur fortæres av blant annet:

Intensivt jord- og skogbruk. Utvidelse av byområder. Lukking av bekker. Drenering av myr og våtmark. Gjengroing. Veier. Boliger og hytter. Vannkraft. Og nå også vindkraft.

– Vi kjenner ikke de samlede virkningene av dette, og derfor heller ikke de reelle ødeleggelsene av naturen, mener Christian Steel.

Les mer hos NRK

Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder.

Regjeringen skal som melding til Stortinget i 2020 legge fram en revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, samt oppdatering av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak.

Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.

Les mer hos Miljødirektoratet

Last ned pdfpublikasjonen21.31 MB

Kopirett © 2020 Koordinatoren. Alle rettigheter reservert.
På nett siden 17. november 1998. Ansvarlig: Liv Wenger