Søk

Eidsvold 1814  Malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen i 1885

Statsforfatning: Konstitusjon, grunnleggende regler for statens organisasjon og for forholdet mellom stat og individ.

Grunnloven er en viktig del av vår forfatning, men også rettsregler som er et resultat av praksis gjennom lengre tid (sedvanerett). Det parlamentariske system er et eksempel på konstitusjonell sedvanerett. Det står ikke noe om parlamentarisme i Grunnloven, men dette prinsippet er blitt til gjennom politisk praksis, og regnes som like bindende som om det hadde stått der (konstitusjonell sedvanerett).

Den norske statsforfatningen er nedfelt i Grunnloven av 1814. Den bygger på prinsippet om maktens tredeling, dvs. en lære om tre maktinstanser i samfunnet:

Den lovgivende makten (Stortinget)

Den utøvende makten (Kongen i statsråd, Regjeringen)

Den dømmende makten (Domstolene)

 

Forfatningsretten inneholder regler for virksomheten til de øverste statsmakter og er derfor av vesentlig betydning for hvordan landet skal styres.Dagens grunnlov bygger på flere prinsipper som ble slått fast i den opprinnelige grunnloven fra 1814:

Folkesuverenitet: Folkesuverenitetsprinsippet går ut på at et folk har rett til å styre seg selv gjennom sine folkevalgte representanter i en folkeforsamling.

Menneskerettigheter: Grunnloven av 1814 satte grenser for hva staten kunne gjøre mot borgerne, og den sikret viktige menneskerettigheter som rettssikkerhet og tale- og ytringsfrihet.

Demokratiske rettigheter: For å sikre landets borgere enkelte demokratiske rettigheter er noen svært viktige rettsregler blitt grunnlovfestet. Det står bl.a. at
- ingen kan dømmes uten lov, og ingen kan straffes uten dom
- det er trykke- og talefrihet i Norge
- det er religionsfrihet
- ingen blir fratatt eiendom uten full erstatning
- alle har rett til arbeid og medbestemmelse på arbeidsplassen
- staten har et særlig ansvar for den samiske folkegruppen

Maktfordeling: Maktfordelingsprinsippet skal sikre at statsmakten blir delt mellom flere statsorganer, noe som skal hindre maktmisbruk.

 


Grunnlovsendring:

Grunnlovens § 112 bestemmer at forslag til grunnlovsendringer må fremsettes i løpet av de tre første storting i en stortingsperiode, og må behandles i første, andre eller tredje storting i neste periode. Dermed vil det alltid være et stortingsvalg mellom forslag og vedtak, slik at velgerne får anledning til å uttale seg.

Det kreves to tredels flertall for å få vedtatt et grunnlovsforslag, og minst to tredeler av representantene må møte og avgi stemme i grunnlovsspørsmål.

Grunnlovsforslag behandles i samlet storting (plenum). Det storting som behandler forslaget, kan ikke gjøre noen endring i det. Det må enten vedtas som det er eller forkastes i sin helhet. Derfor blir ofte grunnlovsforslag fremsatt i forskjellige alternativer, for at det storting som behandler dem, likevel skal ha en viss valgfrihet.

NRK

NRK logo
  • Christina (31) åpner seg for at færre unge skal oppleve overgrep
    – Alle jenter på min alder har opplevd en form for gråsonesex, sier influenser og samfunnsdebattant Christina Fraas (31). Det vil hun gjøre noe med.
  • Svært lav vannstand
    Norges vassdrags- og energidirektorat publiserte i dag vannmagasinstatistikken for uke 41. Den viser at fyllingsgraden i norske vannmagasiner er på 67,5 prosent. Fyllingsgraden har ikke vært så lav siden 2006. Det lover dårlig for strømprisene i landet fremover. For årene 2001–2020 har medianverdien for fyllingsgraden vært på 82,9 prosent på samme tidspunkt. Det vil si at vannstanden er 15 prosentpoeng lavere enn medianverdien de siste 19 årene. Sammen med temperaturen, er hvor mye vann det er i magasinene på denne tiden av året det som er mest avgjørende for strømprisen utover vinteren. Vannmagasinene ligger til fjells, og fra nå av faller det meste av nedbøren som snø – en snø som ikke kommer i magasinene før utpå våren. Ap-Sp-regjeringen sa onsdag at de vil styrke bostøtten og legge frem forslag om økningen om et par uker. Det for å komme dem som sliter med å betale strømregningene i møte. Samtidig presser opposisjonen regjeringen på strømprisene, og mener det ikke gjøres nok. Høyre ber om rask midlertidig økning av både bostøtte og sosialhjelp. Frp vil øke bostøtten og krever at elavgiften og momsen på strøm kuttes fra 1. november ut året. SV krever at regjeringen innen en uke kommer med forslag om å styrke bostøtten mer enn det regjeringen selv har antydet. De vil også ha en ordning hvor folk med lav inntekt kan søke om dekning til oppvarmingskostnader.
  • Stoltenberg: – Russland er blitt mer undertrykkende
    Natos generalsekretær Jens Stoltenberg gikk hardt ut mot Russland på sin pressekonferanse onsdag. Men han sier at Nato ønsker dialog med russerne.

Forskning.no

Aftenposten

VG

VG RSS

Kopirett © Koordinatoren. Alle rettigheter reservert.
På nett siden 17. november 1998.