Sommarøy, oktober 2019Sommarøy, oktober 2019. Utsikt mot Kvaløya og turbinene til Nordlys Vind. Foto: Liv Wenger

 

Vårt stolteste øyeblikk

Det er mange å ta av. Klart det er vakkert når vanlige folk går sammen, stiller seg ved siden av hverandre, «jeg skal forsvare deg og ditt område, vi skal forsvare hverandre, vi får sterkere stemme når vi roper i kor, vi hjelper hverandre og liker hverandre».

Men det er noe helt eget når det norske folkegruppen stiller seg ved siden av den samiske. Når innbyggere fra sør til nord bidrar med egne penger for at en spleis på 500 000 kroner skal bli fylt opp på under en uke.

Fordi det haster sånn å redde Vesterfjella, der Øyfjellet bare er ett av flere fjell, men hvor vindkraftprosjektet til svenske Eolus heter Øyfjellet, sånn at det skal høres lite ut. Det er ikke et fjell, det er en fjellkjede. Det er ikke lite, det er det største vindkraftprosjektet i Norge, 55 km2. Og det går midt i flytteleia for reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke.

Energimyndighetene trodde sikkert at nordmenn og -kvinner flest ikke ville bry seg? Så feil kan man ta, når man har mistet kontakten med sine egne innbyggere. Når man bruker tiden sin til å snakke med folk med betalt sveis. Når rusen fra flotte fester og påkostede seminarer går en til hodet.

Vi bryr oss. Enormt. Vi i Motvind Norge har forpliktet oss til å ta den økonomiske risikoen ved en begjæring om midlertidig forføyning for Øyfjellet. Det gjør vi, vel vitende om at en lignende begjæring kostet oss 1,3 millioner kroner på Vardafjell. Vi er ikke så redde for pengene, som vi er for maktovergrepet som utspiller seg. Folk åpner lommeboken og hjertene, på ekte.

For vi vil bare ikke bo i et land der statsmakten tar samisk land der reindrifta har drevet på tradisjonelt vis i århundrer, der historien og evigheten runger i fjellene, og gir det til et svensk selskap som har eksistert siden 1990. Vi liker ikke forretningsideen om å ta samisk land eller norsk land eller noe som helst land, og selge det videre for penger. Vi nekter.

Så nå går vi sammen. Og stopper det.

Eivind Salen
Styreleder Motvind Norge

Les saken

Utenlandske selskap eier over 60 prosent av vindkrafta i Norge. Andelen kommer til å stige, viser nye tall. – Det er en galskap i dette systemet, mener vindkraftmotstander.

I Nordland er arbeidet med et av Norges største vindkraftanlegg i gang. På Øyfjellet i Vefsn skal 72 turbiner ruve i terrenget.

Strømmen herfra tilsvarer det årlige forbruket til rundt 65.000 norske husstander. Anlegget eies av et tysk investeringsselskap.

Her går lastebiler og gravemaskiner i kontinuerlig trafikk. Det borres. Salver går av. Fjellområdet er i ferd med å endres for alltid.

Les mer hos NRK

Olje- og energiministeren har invitert KS og kommunesektoren til å gi innspill om konsesjonsbehandling av vindkraft. KS mener de samme arealavklaringene må legges til grunn for utbygging av vindkraftindustri som gjelder for andre arealkrevende tiltak.

Vi viser til invitasjon om å gi innspill til Olje- og energiminister Tina Bru om konsesjonsbehandlingen av vindkraft. KS' synspunkt oppsummeres slik: Vindkraft på land i Norge krever i dag mer areal enn industri, byer og tettsteder til sammen. Unntaket fra normale planprosesser gir store utfordringer knyttet til demokrati, tillit og legitimitet for beslutninger. Derfor mener KS at arealavklaringer i kommuneplanen igjen må legges grunn for konsesjoner til vindkraftindustri - som for andre sammenlignbare arealkrevende tiltak.

DEBATT: – Dette handler om store penger for de få. Og om enorme inngrep og store konsekvenser for natur og miljø som ikke tas med i regnskapet, skriver Naturvernforbundet i Rana og omegn.

«Grønn» energi fra vindkraft - til hvilken pris?
I et av verdens mest forurensede områder utvinnes sjeldne metaller som er essensielt i produksjon av vindturbiner.

Flere av metallene brukes i all mulig avansert teknologi, blant annet i magneter som anvendes i smarttelefoner, tv-skjermer, kameralinser, våpensystemer – og altså i såkalt «grønn» teknologi som vindturbiner og elbiler. Kina står for 95 prosent av verdens produksjon av de sjeldne metallene neodymium og dysprosim som begge brukes i produksjonen av selve vindturbinene.

Kopirett © 2020 Koordinatoren. Alle rettigheter reservert.
På nett siden 17. november 1998. Ansvarlig: Liv Wenger