Det norske riksvåpenet er blant de eldste i Europa. Som de fleste slike våpen var også det norske opprinnelig et personlig kongevåpen. Våpenmerker ble først tatt i bruk på 1100-tallet på ridderrustninger for å kunne skjelne venn fra fiende.

Bruken av riksvåpenet er fastsatt i kongelig resolusjon av 20. mai 1927, som bl.a. bestemmer:

«Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.»

Når riksvåpenet brukes skal det fremtre på en korrekt og verdig måte og vanligvis stå øverst til venstre eller øverst midtstilt i forhold til annet utstyr eller tekst, slik det f.eks. benyttes på Norges statskalender.

Når riksvåpenet benyttes sammen med tekst (f.eks. navnet på institusjonen) på brevpapir, i kunngjøringer, på sertifikater o.l. må teksten aldri settes over kronen, og normalt ikke stå høyere enn kronens underkant. Under enhver omstendighet skal det aldri være noe annet motiv eller skrift som står jevnhøyt med eller høyere enn kronens høyeste punkt, d.v.s. korset.

Ved bruk av riksvåpenet på runde embetsstempler, segl o.l. er den historisk mest korrekte form enklest å beskrive ved å sammenligne sirkelen med en urskive: Teksten skal ikke begynne høyere enn ved kl. 13 og fortsette med urviseren til ikke høyere enn kl. 23.

De viktigste bestemmelsene i den kongelige resolusjon av 19. mars 1937 om «Noregs riksvåpen» er som følger:
1. Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.
2. Riksvåpnet skal vanleg ha skjoldform. Over skjolden skal vanleg stå ei kongekrone med rikseple og kross.
3. Alle teikningar til riksvåpnet til bruk for offentlege institusjonar må bli godkjende av Utanriksdepartementet, so framt dei ikkje er eller blir fastsett av kongen.

Resolusjonen fastsetter rammen for utformingen av Norges riksvåpen. Det fremgår at våpenet har et bestemt motiv og bestemte farger; et fast innhold med fri form. Det forutsettes at våpenets utforming skal kunne justereres over tid og tilpasses materialbruk, størrelse, omgivelser og tidsstil. De kunstneriske krav til liv og avveksling må imidlertid avveies mot Sentraladministrasjonens behov for fasthet. Alle varianter skal godkjennes av Utenriksdepartementet. Klisjéer o.l. av riksvåpenet til statens trykksaker må ikke fremstilles av noen uten etter samtykke fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Hoffet har rett til å bruke riksvåpenet. Det samme gjelder Stortinget (som konstitusjonelt organ), regjeringen, departementene (herunder forsvaret og utenrikstjenesten), samt domstolene, Riksrevisjonen og fylkesmenn. Disse bør heller ikke benytte noe annet merke som kjennetegn for etaten. Underliggende etater kan benytte enten riksvåpenet eller særskilt etatsmerke. Tvilstilfelle skal forelegges Utenriksdepartementet til avgjørelse.

Kopirett © 2020 Koordinatoren. Alle rettigheter reservert.
På nett siden 17. november 1998. Ansvarlig: Liv Wenger