#  Naturvitenskap 

*Naturvitenskap er en fellesbetegnelse for empiriske vitenskaper som undersøker og forvalter kunnskap om naturen og både levende og ikke-levende naturlige fenomener ved hjelp av vitenskapelig metode. Ved å bygge hypoteser og teste dem gjennom observasjoner, målinger og eksperimenter, søker naturvitenskapen å forstå verden. Sentrale disipliner inkluderer fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geologi.*

 

##  [ Beaufortskalaen for vindstyrke ](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap/beaufortskalaen-for-vindstyrke) 

 

**Beauforts vindskala er en skala som forteller hvor sterk vinden er. Beauforts vindskala er den vanligste skalaen for vindstyrke. Skalaen går fra 0 til 12 og hvert av tallene har et navn. 0 er vindstille og 12 er orkan. I Norge brukes vanligvis navnene når man skal si hvor sterk vinden er.**

Beauforts vindskala har fått navnet sitt fra Francis Beaufort, som var admiral i den britiske marinen. Opprinnelig laget han skalaen i 1806 for å si noe om vindens påvirkning på seilskip.

 | **Styrke** | **På land** | **Til sjøs** | **m/s** |
|---|---|---|---|
| 0 - Stille | Røyken stiger rett opp | Speilblank | 0 - 0,2 |
| 1 - Flau vind | Røyken driver | Små krusninger | 0,3 - 1,5 |
| 2 - Svak vind | Smått løv beveges | Korte småbølger | 1,6 - 3,3 |
| 3 - Lett bris | Løv, småkvist rører seg, lette flagg strekkes | Bølgekammer topper seg, litt skum | 3,4 - 5,4 |
| 4 - Laber bris | Kvister og smågreiner røres, støv virvles opp | Lengre bølger, en del skumskavler | 5,5 - 7,9 |
| 5 - Frisk bris | Mindre løvtrær svaier,   bølgekammer på innsjøer | Middelstore, lange bølger med lange skumskavler | 8,0 - 10,7 |
| 6 - Liten kuling | Store greiner rører seg, det hviner i telegraftrådene | Store bølger begynner å dannes, skumskavlene er større overalt | 10,8 - 13,8 |
| 7 - Stiv kuling | Hele trær rører seg, tungt å gå mot vinden | Sjøen tårner seg opp, skummet blåser med vindretningen | 13,9 - 17,1 |
| 8 - Sterk kuling | Kvister brekker, tungt å gå mot vinden | Middels høye bølger av større lengde, sjørokk driver i strimer med vinden | 17,2 - 20,7 |
| 9 - Liten storm | Store trær svaier, takstein kan blåse ned | Høye bølger, tette skumstrimler, sjøen begynner å "rulle" | 20,8 - 24,4 |
| 10 - Full storm | Sjelden inne i landet, trær rykkes opp, stor skade på hus | Meget høye bølger, havflaten hvit av skum, tung og støtende rulling | 24,5 - 28,4 |
| 11 - Sterk storm | Meget sjelden, følges av store ødeleggelser | Ualminnelige høye bølger. Sjøen er dekket av lange, hvite skumflak, sjørokket nedsetter synsvidden | 28,5 - 32,6 |
| 12 - Orkan | Forekommer meget sjelden, følges av store ødeleggelser | Skum og sjørokk nedsetter oversikten betydelig, sjøen er fullstendig hvit av drivende skum | 32,6 - |

 

      Kategori: [Naturvitenskap](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap)  - [ Naturfenomen ](/component/tags/tag/naturfenomen)
- [ Vær og føre ](/component/tags/tag/vaer-og-fore)
 
 

 

 

  [ ![Periodesystemet](/images/illustrasjoner/periodiske_system.png) ](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap/grunnstoffenes-periodiske-system "Grunnstoffenes periodiske system") ##  [ Grunnstoffenes periodiske system ](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap/grunnstoffenes-periodiske-system) 

 

#### En systematisk organisering av alle grunnstoffene, deres navn og kjemisk symbol i plassert etter atomnummer, periode og gruppe. Et grunnstoff kan ikke deles i mindre deler.

Dmitri Mendeleev begynte i 1869 å samle og sortere alle kjente egenskaper om grunnstoffene. Periodesystemet er nå administrert av International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC).

 

      Kategori: [Naturvitenskap](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap)   [  Les mer: Grunnstoffenes periodiske system ](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap/grunnstoffenes-periodiske-system)

 

 

  [ ![JEEP II Kjeller. Foto: FinnWikiNo – IFE, CC BY-SA 3.0](/images/artikler/thumbnails/thumb_JEEP_II_web.jpg) ](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap/kjeller-reaktorene "Kjeller-reaktorene") ##  [ Kjeller-reaktorene ](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap/kjeller-reaktorene) 

 

##### Norges første atomreaktor ble bygget på Kjeller i Lillestrøm kommune. Den var verdens sjette atomreaktor. Anlegget eies og driftes IFE. NND skal ta over anlegget for dekommisjonering.

Byggingen av atomreaktorene på Kjeller i Lillestrøm kommune, var ledd i en nasjonal strategi for å modernisere Norge etter krigen. Det har fra 1951 til 2019 vært totalt tre reaktorer i drift ved IFE sine anlegg på Kjeller.

 

      Kategori: [Naturvitenskap](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap)  - [ Atomreaktor ](/component/tags/tag/atomreaktor)
 
 [  Les mer: Kjeller-reaktorene ](/samfunn/forskning-og-vitenskap/naturvitenskap/kjeller-reaktorene)