# Koordinatoren - Genèvekonvensjonene

   ![Genèvekonvensjonen av 1864. Foto: Kevin Quinn CC BY 2.0.](/images/artikler/thumbnails/thumb_Geneva_Conventions_800x600.jpg) Genèvekonvensjonen av 1864. Foto: Kevin Quinn. CC BY 2.0. ##  Genèvekonvensjonene 

 

### Genèvekonvensjonene er et sett internasjonale avtaler som regulerer krigføring. Konvensjonene spiller en svært sentral rolle i internasjonal humanitærrett.

#### Alle stater har signert Genèvekonvensjonene, og er dermed forpliktet til å følge reglene.

Konvensjonene regulerer krigføring og setter begrensinger for hvilke våpen og metoder som lovlig kan benyttes. Reglene har til hensikt å beskytte de som ikke er en del av en væpnet konflikt, eller ikke lenger tar del i den.

*Gjennom Genèvekonvensjonene har verdens stater blant annet forpliktet seg til:*

##### – Å handle humant, selv i krig   
– Å respektere det enkelte mennesket  
– Å ta hånd om og pleie både egne og fiender  
– Å forby tortur, masseutryddelse, å ta gisler, tilfeldig drap, deportasjoner og plyndring

I dag finnes det fire Genèvekonvensjoner og tre tilleggsprotokoller.

#### Første Genèvekonvensjon

Første Genèvekonvensjon ble vedtatt i 1864, etter slaget ved Solferino. Sanitetspersonell, syke og sårede soldater som ikke lenger deltar i striden, er ikke lovlige mål. De skal beskyttes og behandles humant, og uten forskjellsbehandling.

##### – Det er forbudt å drepe en motstander som har overgitt seg.   
– De sårede skal pleies av den parten som har dem i sin varetekt. 

#### Andre Genèvekonvensjon

**Som et resultat av erfaringene fra sjøkrigen mellom Japan og Russland ble Genèvekonvensjonene utvidet i 1906 til å også gjelde krigføring til sjøs. Den andre Genèvekonvensjonen legger til grunn at:**  
– Syke, sårede og skipbrudne ved krigføring til sjøs er ikke lovlige mål.   
– Partene i konflikten skal hele tiden, og særlig etter trefninger, lete etter skipbrudne og gi dem beskyttelse.   
– Etter avtale kan skipbrudne fraktes til land i en nøytral havn. De kan da ikke ta del i krigføringen på nytt.

#### Tredje Genèvekonvensjon

**Som følge av krigsfangers manglende rettigheter og grusomme lidelser under første verdenskrig ble Genèvekonvensjonene enda en gang utvidet. I 1929 ble regler om håndtering av krigsfanger vedtatt i den tredje Genèvekonvensjonen.**

– Krigsfanger skal behandles humant.   
– Tortur er forbudt. Under avhør behøver krigsfanger ikke oppgi annet enn navn, militær grad, fødselsdato og registreringsnummer. Krigsfanger skal ikke straffes for å ha deltatt i den væpnede konflikten, og skal slippes fri når krigen er over.  
– Krigsfanger har rett til rent vann, mat, helsehjelp, rene klær og kontakt med sine nærmeste.

#### Fjerde Genèvekonvensjon

**Under andre verdenskrig var om lag 50 prosent av ofrene sivile. Som følge av dette ble konvensjonene revidert i 1949 og ble til slik vi kjenner de i dag. Derfor omtales de ofte som Genèvekonvensjonene av 1949.**

– Sivile som er i fiendens varetekt skal respekteres og alltid behandles humant. De skal beskyttes mot enhver form for vold og represalie - ingen skal stå til ansvar for noe de ikke har gjort. De skal også kunne opprettholde forbindelsen med sine slektninger.  
– Sårede, syke, gravide, barn og ungdom er særlig beskyttet. Det er egne regler for behandlingen av barn, internerte personer, helsepersonell og religionsutøvelse.

#### Tilleggsprotokoll I av 1977

I konfliktene etter andre verdenskrig så man et behov for ytterligere regler på nærmere bestemte områder. Genèvekonvensjonene viste seg ikke å gi god nok beskyttelse, særlig for sivilbefolkningen, men også sanitetspersonell, sårede og tilfangetatte. I tillegg ble det fastslått regler for hvordan man kan bruke væpnet makt i militære angrep.

**Det innebærer blant annet:**

– Helsepersonell er gitt økt beskyttelse   
– Mulighet for opprettelse av områder og soner med særskilt beskyttelse   
– Personell som deltar i hjelpeaksjoner for sivilbefolkningen gis særskilt beskyttelse   
– Sivilforsvaret skal beskyttes   
– Det er forbudt med angrep som ikke skiller mellom militære mål og sivile personer eller gjenstander   
– Det er forbudt å bruke krigføringsmetoder som innebærer alvorlige skader på naturen   
– Det er forbudt å angripe mål som inneholder farlige stoffer og som medfører katastrofer for sivilbefolkninger (for eksempel demninger, diker og kjernekraftanlegg)  
– Utsulting er forbudt   
– Kvinner og barn er gitt økt beskyttelse

#### Tilleggsprotokoll II av 1977

**De fire Genèvekonvensjonene gjelder i hovedsak internasjonale væpnede konflikter der to eller flere stater kjemper mot hverandre.**

Etter andre verdenskrig har ikke-statlige væpnede konflikter økt i antall, det vil si konflikter hvor minst en part ikke er en stat. Den andre tilleggsprotokollen regulerer slike konflikter. I tillegg gjelder artikkel 3, som er felles i alle fire Genèvekonvensjoner, for denne type konflikter.

Den andre tilleggsprotokollen har strengere regler for når den gjelder. Konsekvensen er at det er færre skriftlige regler i ikke-internasjonale væpnede konflikter enn i internasjonale væpnede konflikter.

Til dels skyldes dette at flere av verdens stater har vært motvillige til å inngå avtaler med andre stater om håndteringen av noe de anser som interne anliggende. Statene ønsker heller ikke å gi ikke-statlige væpnede grupper samme rettslige status som statlige militære styrker har.

I dag er gapet mellom reglene i internasjonale og ikke-internasjonale væpnede konflikter i ferd med å tettes av sedvanerett. De uskrevne reglene viser seg særlig relevant ved ikke-internasjonale konflikter. Det er derfor i dag klare grenser for hva som er lov, uavhengig av om det kriges mellom stater eller mellom stater og væpnede grupper.

#### Tilleggsprotokoll III av 2005

**– Røde Kors-emblemet er et beskyttelsesmerke og slik har det vært siden første Genèvekonvensjon i 1864.**

Det røde korset, den røde halvmånen og den røde krystallen er alle beskyttelsessymboler for helsepersonell.   
**Røde Halvmåne** er navnet på Røde Kors sin virksomhet og foreninger i muslimske land.

I 1919 ble Røde Halvmåne-bevegelsen og Røde Kors-bevegelsen samlet under paraplyen The International Federation of Red Cross and Red Crescent Movement Societies (IFRC), som i dag koordinerer virksomheten i 191 land.

Røde Halvmåne er anerkjent som et beskyttelsesmerke på lik linje med det røde korset. Ingen av emblemene er ment å inneholde noen religiøs betydning. Likevel har de av noen blitt tolket slik. Derfor ble det i 2005 etablert et tredje emblem: Den røde krystall.

 

     Kategori: [Internasjonale avtaler](/samfunn/lov-og-rett/internasjonale-avtaler)  - [ Internasjonale avtaler ](/component/tags/tag/internasjonale-avtaler)
- [ Genevekonvensjonen ](/component/tags/tag/genevekonvensjonen)
 
   [  Neste artikkel: Krigens folkerett  Neste  ](/samfunn/lov-og-rett/internasjonale-avtaler/krigens-folkerett) - [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1949-08-12-4)
- [Røde Kors](https://www.rodekors.no/vart-arbeid/regler-i-krig/sporsmal-og-svar/genevekonvensjonene/)
```json
{"@context":"https://schema.org","@graph":[{"@type":"Person","@id":"https://koordinatoren.no/#/schema/Person/base","name":"Koordinatoren","url":"https://koordinatoren.no/"},{"@type":"WebSite","@id":"https://koordinatoren.no/#/schema/WebSite/base","url":"https://koordinatoren.no/","name":"Koordinatoren","publisher":{"@id":"https://koordinatoren.no/#/schema/Person/base"},"potentialAction":{"@type":"SearchAction","target":"https://koordinatoren.no/component/finder/search?q={search_term_string}","query-input":"required name=search_term_string"}},{"@type":"WebPage","@id":"https://koordinatoren.no/#/schema/WebPage/base","url":"https://koordinatoren.no/samfunn/lov-og-rett/internasjonale-avtaler/gen%C3%A8vekonvensjonene?tmpl=markdown","name":"Koordinatoren - Genèvekonvensjonene","isPartOf":{"@id":"https://koordinatoren.no/#/schema/WebSite/base"},"about":{"@id":"https://koordinatoren.no/#/schema/Person/base"},"inLanguage":"nb-NO"}]}
```