stortingsbygningenStortinget er den lovgivende makten i Norge. Stortinget er også den bevilgende myndighet og bestemmer de årlige skatter og avgifter. Gjennom Stortinget er det altså folket som styrer landet, gir lover, bevilger penger, vedtar skatter og avgifter og kontrollerer regjeringen.

Stortingets viktigste oppgaver:
- å vedta nye lover og endre eller oppheve gamle
- å vedta statsbudsjettet, dvs. bestemme statens årlige inntekter (skatter, avgifter o.l.) og utgifter (bevilgninger til ulike formål)
- å kontrollere regjeringen og statsforvaltningen
- å behandle planer og retningslinjer for statens virksomhet

Stortinget har 165 representanter. Det er delt i Lagtinget (1/4 av representantene) og Odelstinget (3/4 av representantene). Det er bare i lovsaker denne delingen har noen betydning.

Stortinget ledes av stortingspresidenten.

STORTINGETS PRESIDENTSKAP:

Når Stortinget konstituerer (organiserer) seg, velger Stortinget og de to avdelingene (Odelsting og Lagting) hver sin president og visepresident. Til sammen utgjør disse seks personene Stortingets presidentskap. De tilrettelegger Stortingets virksomhet. Presidentene leder møtene hver sin måned. I deres fravær ledes møtene av en varapresident eller en settepresident.

Hver partigruppe har en parlamentarisk leder som samordner partigruppas arbeid i Stortinget. Ellers arbeider stortingsrepresentantene mesteparten av tida i fagkomiteer.

Det er 13 fagkomiteer og alle saker som skal behandles i Stortinget forberedes av dem. De lager en innstilling som danner grunnlag for behandlingen i Stortinget eller Odelstinget. Komiteene avgir innstilling til Stortinget i alminnelige saker og innstilling til Odelstinget når det gjelder en lovsak. Budsjettinnstillingene avgis i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet.

Vanligvis foreslår regjeringen de sakene som skal tas opp i Stortinget. En proposisjon er et lovforslag som skal behandles i Odelstinget og Lagtinget for å bli vedtatt. I dag er de fleste lovene rammelover, og det er regjeringens ansvar å utarbeide utfyllende forskrifter til lovene. Departementene får vanligvis den oppgaven.

I Grunnloven står det at Kongen velger selv sitt råd, regjeringen, men pga. parlamentarismen er det egentlig folket, gjennom stortingsvalg, som indirekte avgjør hvilken politisk regjering landet skal ha.

Det er ikke Stortinget som utpeker medlemmene av en ny regjering, men parlamentarismen innebærer at regjeringen må ha Stortingets tillit for å kunne fungere. Regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. Dersom Stortinget uttrykker mistillit til regjeringen må den gå av, og det blir dannet en ny regjering, sammensatt slik at den aksepteres av flertallet i Stortinget. En regjering kan altså bare sitte så lenge stortingsflertallet ønsker det.

Ved innføringen av parlamentarismen i 1884 fikk statsminister og statsråder rett og plikt til å møte i Stortinget. De kan bare tale, ikke avgi stemme (votere) i Stortinget, Odelstinget og Lagtinget.

Kopirett © 2020 Koordinatoren. Alle rettigheter reservert.
På nett siden 17. november 1998. Ansvarlig: Liv Wenger