KRONIKK: De norske lakseoppdretterne har tjent seg søkkrike på bruken av fellesskapets naturressurser og at Staten beskytter dem mot konkurranse.

Grunnrenteskatt for oppdrettsvirksomhet, den såkalte lakseskatten, ble innført ved nyttår 2023. Nå forsvinner denne skatten etter press fra oppdretterne, i hvert fall i denne formen.

Men lakseoppdretterne har tjent grovt i mange år, og må finne seg i å betale for seg.

Da skatten ble innført, skjedde det på bakgrunn av utredningen «Skattlegging av havbruksvirksomhet» (NOU 2019:8). Flertallet bak utredningen mente at den ekstraordinært høye avkastningen i lakseoppdrett, den såkalte grunnrenten, skulle ilegges en grunnrenteskatt.

Bedriftene som har konsesjon, har en regulert og begrenset tilgang på nye konkurrenter.

Den årlige grunnrenten svingte noe fra år til år, men lå da på rundt 20 milliarder kroner (SSB), og regjeringen anslo at den foreslåtte satsen kunne gi en årlig skatteinngang på rundt fire milliarder kroner. Men skatteinngangen ble på under en milliard i 2023, og enda lavere i 2024.

Hvorfor grunnrenteskatt for lakseoppdretterne?

Naturressursen for norsk lakseoppdrett er skjermete fjordallmenninger med god gjennomstrømning av oksygenrikt vann. Dette er en knapp ressurs som det kreves konsesjon for å bruke.

Disse konsesjonene kostet svært lite og er uten tidsbegrensning. Bedriftene som har konsesjon, har derfor en regulert og begrenset tilgang på nye konkurrenter.

Når det er høy profitt i en bransje, og det har det vært i mange år i det norske havbruket, vil det normalt komme inn nye bedrifter og øke tilbudet og dermed redusere markedsprisen og redusere profitten. Men det skjer altså ikke her på grunn av konsesjonssystemet.