Koordinatoren
– Et greit sted å starte!

Avansert søk
Open menu
  • Forsiden
    • Nettstedskart
  • Nyheter
    • Norske nettaviser
    • Engelsk – Storbritannia
    • Engelsk – USA
    • Engelskspråklige - Midtøsten
    • Engelsk – Verden
  • Ytring
    • Litteratur
  • Aktuelt
    • Aktuelle navn
  • Samfunn
    • Lov og rett
    • Natur og miljø
    • Forskning og vitenskap
    • Ressurser og forvaltning
      • Sjeldne jordarter (REE)
  • Nettlenker
    • Norske nettaviser
    • Engelskspråklige medier
    • Engelskspråklige USA
  • Kontakt oss!
    • Personvern

Naturvitenskap

Naturvitenskap er en fellesbetegnelse for empiriske vitenskaper som undersøker og forvalter kunnskap om naturen og både levende og ikke-levende naturlige fenomener ved hjelp av vitenskapelig metode. Ved å bygge hypoteser og teste dem gjennom observasjoner, målinger og eksperimenter, søker naturvitenskapen å forstå verden. Sentrale disipliner inkluderer fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geologi.

Beaufortskalaen for vindstyrke

Beauforts vindskala er en skala som forteller hvor sterk vinden er. Beauforts vindskala er den vanligste skalaen for vindstyrke. Skalaen går fra 0 til 12 og hvert av tallene har et navn. 0 er vindstille og 12 er orkan. I Norge brukes vanligvis navnene når man skal si hvor sterk vinden er.

Beauforts vindskala har fått navnet sitt fra Francis Beaufort, som var admiral i den britiske marinen. Opprinnelig laget han skalaen i 1806 for å si noe om vindens påvirkning på seilskip. 

 

Styrke
På land
Til sjøs
m/s
0 - Stille
Røyken stiger rett opp
Speilblank

0 - 0,2

1 - Flau vind
Røyken driver
Små krusninger

0,3 - 1,5

2 - Svak vind
Smått løv beveges
Korte småbølger

1,6 - 3,3

3 - Lett bris
Løv, småkvist rører seg, lette flagg strekkes
Bølgekammer topper seg, litt skum

3,4 - 5,4

4 - Laber bris
Kvister og smågreiner røres, støv virvles opp
Lengre bølger, en del skumskavler

5,5 - 7,9

5 - Frisk bris

Mindre løvtrær svaier,
bølgekammer på innsjøer

Middelstore, lange bølger med lange skumskavler

8,0 - 10,7

6 - Liten kuling

Store greiner rører seg, det hviner i telegraftrådene

Store bølger begynner å dannes, skumskavlene er større overalt

10,8 - 13,8

7 - Stiv kuling

Hele trær rører seg, tungt å gå mot vinden

Sjøen tårner seg opp, skummet blåser med vindretningen

13,9 - 17,1

8 - Sterk kuling

Kvister brekker, tungt å gå mot vinden

Middels høye bølger av større lengde, sjørokk driver i strimer med vinden

17,2 - 20,7

9 - Liten storm

Store trær svaier, takstein kan blåse ned

Høye bølger, tette skumstrimler, sjøen begynner å "rulle"

20,8 - 24,4

10 - Full storm

Sjelden inne i landet, trær rykkes opp, stor skade på hus

Meget høye bølger, havflaten hvit av skum, tung og støtende rulling

24,5 - 28,4

11 - Sterk storm

Meget sjelden, følges av store ødeleggelser

Ualminnelige høye bølger. Sjøen er dekket av lange, hvite skumflak, sjørokket nedsetter synsvidden

28,5 - 32,6

12 - Orkan

Forekommer meget sjelden, følges av store ødeleggelser

Skum og sjørokk nedsetter oversikten betydelig, sjøen er fullstendig hvit av drivende skum

32,6 -

Kategori: Naturvitenskap
  • Naturfenomen
  • Vær og føre
Periodesystemet

Grunnstoffenes periodiske system

En systematisk organisering av alle grunnstoffene, deres navn og kjemisk symbol i plassert etter atomnummer, periode og gruppe. Et grunnstoff kan ikke deles i mindre deler.

Dmitri Mendeleev begynte i 1869 å samle og sortere alle kjente egenskaper om grunnstoffene. Periodesystemet er nå administrert av International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC).

Kategori: Naturvitenskap

Les mer: Grunnstoffenes periodiske system

JEEP II Kjeller. Foto: FinnWikiNo – IFE, CC BY-SA 3.0

Kjeller-reaktorene

Norges første atomreaktor ble bygget på Kjeller i Lillestrøm kommune. Den var verdens sjette atomreaktor. Anlegget eies og driftes IFE. NND skal ta over anlegget for dekommisjonering.

Byggingen av atomreaktorene på Kjeller i Lillestrøm kommune, var ledd i en nasjonal strategi for å modernisere Norge etter krigen. Det har fra 1951 til 2019 vært totalt tre reaktorer i drift ved IFE sine anlegg på Kjeller.

Kategori: Naturvitenskap
  • Atomreaktor

Les mer: Kjeller-reaktorene

søndag5. juli 2026
No event for this date
man tir ons tor fre lør søn
27
30
1
3
4
5
28
6
7
9
11
12
29
13
15
16
17
18
19
30
21
23
24
26
31
28
30
31
2
  1. Du er her:  
  2. Hjem
  3. Samfunn
  4. Forskning og vitenskap
  5. Naturvitenskap

Raske lenker

Yr

Varsom

Fjelloverganger

Værkart

Opphavsrett © 2026 Koordinatoren – Online since Nov. 17. 1998.